RASEBESKRIVELSE FOR

BOXER

Opprinnelsesland/

hjemland:

Tyskland

Helhetsinntrykk

Middels stor, korthåret, kraftig med kort, kvadratisk kroppsbygning og kraftig benstamme. Tørr, meget velutviklet muskulatur som sees plastisk under huden. Livlige, kraftfulle og elegante bevegelser. Skal verken være klumpet eller tung, heller ikke luftig og lett.

Viktige proporsjoner:

a) Kroppslengde:mankehøyde. Kvadratisk kroppsbygning, dvs. en loddrett linje fra skulderbladspissen og en fra sittebensknuten skal sammen med en vannrett linje målt over manken danne et kvadrat.

b) Brystdybde:mankehøyde. Brystkassen når til albuene. Brystdybden utgjør halve mankehøyden.

c) Neseryggens lengde:hodelengde. Neseryggens lengde:skallelengde = 1:2 (målt fra nesebrusken til indre øyekrok, hhv. indre øyekrok til nakkeknøl).

Adferd/ temperament:

Nervesterk, selbevisst, rolig og avbalansert. Gemyttet er meget viktig. Rasens lojalitet og trofasthet overfor eier og familie, dens vaktsomhet og store mot som forsvarer er fra gammelt av berømt. Tillitsfull i familien, men avventende overfor fremmede, glad og vennlig i lek og fryktløs når det gjelder. Lettlært, intelligent og modig med naturlige vaktsomhet og god luktesans. Utmerket familie-, vakt-, tur- og tjenestehund. Ærlig uten falskhet, også i høy alder.

Hode:

Hodet gir boxerens dens karakteristiske preg, må stå i forhold til kroppen, verken for lett eller for tungt. Snutepartiet mest mulig bredt og mektig. Hodets skjønnhet ligger i det harmoniske størrelsesforholdet mellom snuteparti og skalle. Sett forfra, ovenfra eller fra siden må snutepartiet alltid stå i riktig forhold til skallen, dvs. aldri for lite. Hodet skal være tørt, altså uten rynker. Det dannes naturlige rynker på skallen når ørene reises ved stor oppmerksomhet. På begge sider av neseroten og nedover finnes alltid folder. Mørk maske begrenses til snutepartiet, fargen alltid tydelig atskilt fra fargen på hodet forøvrig slik at inntrykket ikke blir dystert.

Skalle: Så smal og kantet som mulig. Lett velvet, verken rund og kort, flat eller for bred. Nakkeknølen ikke for fremtredende. Pannefuren bare svakt antydet, må spesielt mellom øynene ikke være for dyp.

Stopp: Pannen danner mot neseryggen en tydelig avsats. Neseryggen skal ikke være inntrykket i pannen (bulldogaktig), men heller ikke avfallende.

Nesebrusk: Bred og sort, ganske lett oppstopper; brede nesebor. Snutespissen ligger noe høyere enn neseroten.

Snuteparti: Meget godt utviklet i alle retninger, verken spisst eller smalt, kort eller flatt. Formen påvirkes av kjevens form, hjørnetennenes plassering, leppenes form og tykkelse. Store hjørnetenner plassert med størst mulig avstand, slik at snutepartiets front blir bred og nesten kvadratisk og danner en stump vinkel med neseryggen. Foran skal øvre leppekant hvile mot underleppen. Den opppoverbøyde delen av underkjeven (haken) sammen med underleppen skal ikke dekke overleppen, men heller ikke forsvinne under denne. Haken skal både forfra og fra siden være godt markert.

Når munnen er lukket skal verken tenner eller tunge synes. Overleppens spalte er godt synbar.

Lepper: Leppene fremhever snutepartiets utseende. Overleppen tykk og svulmende og fyller derved ut det hulrommet som dannes av den lengre underkjeven, og holdes oppe av underkjevens hjørnetenner.

Kjever/tenner: Underkjeven noe lenger enn overkjeven og er lett buet oppover. Underbitt. Overkjeven bredt ansatt i skallen og smalner bare ubetydelig forover. Tenner kraftige og sunne. fortennene mest mulig regelmessig plassert i en rett linje, hjørnetennene store og bredt plassert.

Kinn: I overensstemmelse med de kraftige kjevene tilsvarende utviklet, uten å være fremtredende. Går over i snutepartiet i en lett velving.

Øyne: Mørke, verken for små, utstående eller dyptliggende. Energisk og intelligent uttrykk, må ikke være truende eller stikkende. Øyelokksrendene må være mørke.

Ører: Harmonisk størrelse. Bredt ansatt på skallesidens høyeste punkt. Ligger mot kinnene når i ro, ved oppmerksomhet faller de med tydelig fold fremover.

Hals:

Øvre halslinje går i en elegant bue fra en tydelig markert nakke til manken. Lang, rund, kraftig, muskuløs og tørr.

Forlemmer:

Helhetsinntrykk: Sett forfra rette, parallelle, god benstamme.

Skulder: Lang og skråstilt, godt tilliggende, ikke for kraftig muskulatur.

Overarm: Lang og meget velvinklet mot skulderbladet.

Albue: Verken inn- eller utoverdreid.

Underarm: Lange, loddrette og med tørr muskulatur.

Håndrot: Kraftig, godt markert, men ikke fremtredende.

Mellomhånd: Kort, nesten loddrett mot bakken.

Poter: Små, runde, godt sluttede; tykke og harde tredeputer.

Kropp:

Kvadratisk. Kroppen hviler på kraftige, rette ben.

Manke: Markert.

Rygg og lend: Kort, fast, rett, bred og meget muskuløs.

Kryss: Moderat avrundet, flatt hellende og bredt. Bekkenet langt og bredt, spesielt hos tisper.

Bryst: Dypt, rekker til albuene. Brystdybden utgjør halve mankehøyden. Godt utviklet forbryst. Godt velvede ribben, men ikke tønneformede, lange bakre ribben.

Underlinje/buk: Elegant oppsvinget bakover. Korte, stramme flanker, lett opptrukket.

Hale:

  Ansatt heller høyt enn lavt. Naturlig medfødt.

Baklemmer:

Helhetsinntrykk: Meget godt utviklet og hard muskulatur, som trer plastisk frem under huden. Hofte- og kneledd velvinklet. Parallelle sett bakfra.

Lår: Lange og brede.

Knær: I naturlig stående rekker knærne så langt frem at de er i loddrett linje med hoftebenskammen.

Underlår: Meget muskuløse.

Haser: Korte, kraftige og godt markerte. Hasevinkel ca 140° .

Mellomfot: Kort, svakt skråstilt mot bakken på 95-100° .

Poter: Noe lengre enn forpotene, sluttede; tykke og harde tredeputer.

Bevegelser:

Livlige, fulle av kraft og edelhet.

Hud:

Tørr, elastisk, uten rynker.

Pels:

Hårlag: Kort, hard, glinsende og tilliggende.

Farge: Gul; tigret. Gult forekommer i ulike nyanser fra lys gul til mørk hjorterød,

der en nyanse midt imellom (rødgul) er den vakreste. Sort maske. Tigret er mørke eller sorte striper som går i ribbenas retning på de ovennevnte gule bunnfargene. Bunnfarge og striper klart adskilt fra hverandre. Hvite tegninger skal ikke betraktes som feil, men kan til og med være ganske tiltalende.

Størrelse og vekt:

Mankehøyde: Hannhunder: 57-63 cm. Tisper: 53-59 cm

Vekt: Hannhunder: over 30 kg (ved mankehøyde på ca. 60 cm) Tisper: ca. 25 kg (ved mankehøyde på ca. 56 cm)

Feil:

Ethvert avvik fra foregående punkter skal betraktes som feil. Hvor alvorlig feilen er, skal graderes etter hvor stort avviket er i relasjon til rasebeskrivelsen.

Gemytt: Lumskhet, upålitelighet, feighet, mangel på temperament.

Hode: Mangel på edelhet og uttrykk, lumskt uttrykk, pinscher- eller bulldoghode; sikling; for spisst eller for lett snuteparti; avfallende neserygg; lærfarget, lys eller upigmentert nesebrusk; lyse såkalte rovfugløyne, upigmenterte blinkhinner.

Ører: Dårlig kuperte* ører. Ukuperte ører: Flagrende, halvtstående eller stående ører, rosenører.

Bitt: Skjev underkjeve, skjev tannstilling, feil tannstilling, dårlig utviklede tenner, synlige tenner eller tunge.

Hals: Kort, tykk; løs halshud.

Kropp: For bred og for tung front. Svai, rund eller fortynn rygg. Lang, smal og skarpt innsunket lend,karpelend, avfallende kryss, smalt bekken. Hengebuk, innsunkne flanker.

Hale: Lavt halefeste. Haleknekk.

Front: Ustabil, fransk. Utvridde albuer, svak mellomhånd, «harepoter», flate sprikende poter.

Bakben: Dårlig muskulatur, for lite eller overvinklete bakben. Hjulbent, hasetrang, kuhaset. Sporer. Harepoter. Flate og sprikende poter.

Bevegelser: Vaggende eller ikke tilstrekkelig jordvinnende bevegelser, passgang, stivbent.

Farger: For høy maske, for tette eller for få striper itigreringen. Skitten (sotet) bunnfarge. Urenefarger. Uharmoniske hvite tegninger som helteller halvsidig hvitt hode. Andre enn de istandarden beskrevne farger, mer enn 1/3 hvit bunnfarge.

Diskvalifiserende feil:

Hunder som viser tegn på aggressivitet og/eller har fysiske defekter som påvirker hundens sunnhet skal diskvalifiseres.

OBS

Hannhunder skal ha to normalt utviklede testikler på normal plass.

Rasebeskrivelsen er oversatt fra gjeldende FCI-standard.

Norsk Kennel Klub, 15. oktober 2001

Boxeren vil treffe deg og familien din!

Boxerens mest utpregede karaktertrekk er dens sterke tilknytning og kjærlighet til mennesker. Selv om den kan virke morsk, med sin butte snute, den sorte masken og den velmuskulerte kroppen, er en boxer alltid mest glad når den får være sammen med mennesker - spesielt barn. Med sin korte, skinnende pels, velskårne hode og elegante men muskuløse kropp, er en god boxer en hund som tiltrekker seg oppmerksomhet. Boxeren er en utpreget allround hund - den fyller plassen som husets vakthund om nødvendig, er en dyktig brukshund om den får sjansen, den er en attraktiv turkamerat og sist men ikke minst barnas alltid ivrige lekekamerat og lojale venn.

 

Karakter og egenskaper

Boxerens karakter er hovedgrunnen til at den alltid har vært en populær familiehund. Den er godmodig og glad, noen ganger nesten vel glad (!), og er suveren sammen med barn. En bra boxer er tøff og hardhudet nok til å tåle røff behandling fra ivrige barnehender, og tålmodig nok til ikke å bli aggressiv. Den deltar mer enn gjerne aktivt i leken, men er samtidig en god barnevakt.

Men det bor mye mer i boxeren, bare den får muligheten til å vise det. Den er tradisjonelt plassert i tjenestehundgruppen, og der hører den hjemme. Den har hatt flere bruksområder opp gjennom årene. I Tyskland ble den brukt som militærhund i begge verdenskrigene, og den var en av de første rasene som ble godkjent for politihundarbeid i Tyskland hvor den fremdeles brukes i slik tjeneste. Noen blir brukt som førerhunder og andre blir trent som lavine- og ettersøkshunder. Som sporhund er den utmerket, og den har arbeidslyst, initiativ og selvstendighet som gjør at den kan bli en meget bra søkshund. Det er ikke få eiere som er blitt overrasket over at deres lett vimsete "koseklump" er en hund som virkelig kan gjennomføre et langt og målbevisst sporarbeid, finne gjenstander underveis og husets pode i enden av sporet!

Boxeren er en hund med en egen vilje - ikke sjelden finner den alternative løsninger og har andre ideer når den får beskjed om å komme på plass. Dette er en arv fra jakthunden - den måtte kunne jobbe selvstendig og uavhengig av føreren . Denne selvstendigheten kan iblant forårsake frustrasjoner hos eieren ("jada, jada, jeg kommer, jeg må bare sjekke ferdig dette først..."). Utnyttet på riktig måte er denne selvstendigheten en fordel for den som skal drive brukshundarbeid med boxeren sin. Hvis man jobber med boxeren på en positiv måte, slik at øvelsene blir et samarbeid mellom hund og eier, kan man få en riktig bra lydighetshund som gjennomfører øvelser med liv og lyst og stor entusiasme. Noen ganger kan entusiasmen bli vel stor, og kanskje den sprudlende boxergleden over å gjøre noe sammen med mor eller far kan ta litt overhånd, slik at det kan være en fordel å ta med seg også en porsjon humoristisk sans om man entrer en lydighetsring med en boxer (å se en boxer improvisere nye lydighetsøvelser som "rull under marsj" og "smil til dommeren" er ganske underholdende!). Med litt tålmodighet får du likevel en hund som kan hevde seg helt i toppen, både i brukshund- og lydighetsøvelser.

En god boxer er en fin vakthund. Den varsler når fremmede kommer og er stor nok

til å ha en avskrekkende effekt, men som regel vil den største faren for besøkende være å bli slikket i hjel av velkomstkomiteen - boxeren! Likevel har den en overraskende god evne til å forstå når det er alvor, og selv den mest menneskekjære lille tispe kan bli bestemt nok om den føler familien truet, slik at mennesker med uredelige hensikter tenker seg om en gang til.

Dersom man ønsker det, blir boxeren en god trekkhund. Den er sterk i forhold til størrelsen, og en godt trent boxer trekker gjerne det dobbelte av sin egen vekt. Om du har en boxer foran deg i skiløypa, går motbakkene lett unna og flatene blir som en lek. Boxeren er også glad for å få jobbe som kløvhund på sommerens turer, en boxer som er i bra form bærer opptil halvparten av sin egen vekt på ryggen.

 

Karaktertrekk å tenke over før du kjøper boxer:

Boxeren er en aktiv og energisk hund, og passer ikke for dem som vil ha en rolig hund som er en del av inventaret. Boxeren vil være med der det skjer, og på grunn av entusiasmen og energien krever de ofte en del innsats på "oppdragelsesfronten". Det vil svare seg å investere litt tid og innsats på å kanalisere energien ut i noe nyttig, som bruks- og lydighetsarbeid der hunden får anledning til å bruke sin hjerne og sine instinkter.

Boxeren har fått rykte på seg for å kunne være temmelig aggressiv i forhold til andre hunder av samme kjønn. Rasen har nok en høyere kampdrift enn mange andre raser, gitt sin bakgrunn, men er ikke verre i så måte enn andre større raser av brukshundtype. Dette er imidlertid noe som kan forebygges med god og positiv sosialisering og fornuftig oppdragelse.

Boxere er utpreget sosiale hunder som er svært glad i og knyttet til menneskene sine. Det betyr at de ikke i utgangspunktet er godt egnet til å være alene en hel arbeidsdag. De kan vennes til det, men man må være forberedt på at det kan ta noe tid. Som regel bør man vurdere hundekjøpet en gang til dersom man vet at hunden må etterlates alene hele dagen.